Posts Tagged With: Petter

Tips til et godt liv i Tyskland

Hei igjen!

Det er jo ikke akkurat slik at Tyskland og Norge er som natt og dag. Det finnes nok mange land der ute som skiller seg langt mer fra Norge, både på det ene og andre området. Likevel, når man flytter utenlands for en periode, er det alltid noen ting å vende seg til når man skal stable en ny hverdag på beina. Derfor tenkte jeg å dele en liten liste med tips (basert på egne opplevelser) til hvordan man kan få hverdagen i Tyskland til å flyte så bra som mulig.

Språket: Det varierer veldig hvor gode tyskere er i engelsk. I mange av de såkalte “universitetsbyene”, som f.eks. Heidelberg, Freiburg. Konstanz osv., snakker mange godt engelsk, ganske enkelt fordi det er mange ikke-tyskere der. Ellers er det slik at den yngre generasjon snakker merkbart bedre engelsk enn den eldre generasjon. Likevel, man kan når som helst og hvor som helst komme i situasjoner der folk IKKE snakker engelsk.

Når man snakker tysk med fremmede, husk for Guds skyld på å være høflig i språket. Det blir ikke alltid tatt like godt i mot hvis man tiltaler fremmede med du/deg, i stedet for De/Dem, spesielt eldre mennesker reagerer på dette. Ganske uvant for en stakkars nordmann, men heldigvis noe man vender seg til.

Ofte skjønner man overhodet ingenting av det folk forsøker å si. Hovedårsaken til dette (spesielt i Stuttgart) er tyske dialekter, som kan være en fascinerende øvelse. I stedet for å nikke og smile (som rask blir avslørt), er det bedre å fortelle at du ikke er tysk, og å spørre pent om de kan snakke såkalt “Hochdeutsch” (les: den tysken man lærer på skolen i Norge). Da får man som oftest én av to følgende reaksjoner: Enten får du et oppgitt blikk, hvorpå vedkommende går sin vei. Eller vedkommende bryter ut i et stort smil, snakker saktere og tydeligere, og forteller deg “hvor utrolig god tysken din allerede har blitt”. Som oftest får man sistnevnte reaksjon, og da er det veldig hyggelig å skravle videre på tysk.

En siste ting: Ikke spør hvorfor tysk grammatikk er som den er. Det er den ingen som vet.

Fortell høyt og tydelig at du er norsk: Dette er faktisk et ganske godt tips. Mange tyskere (spesielt de eldre) elsker Norge og Skandinavia, som de ser på som et slags paradis der oppe i nord. Å stå frem som nordmann er i seg selv en ice-breaker og noe tyskere ofte finner dypt fascinerende. Jeg har opplevd ved flere anledninger, som f.eks. med min egen nabo å bli sett på med helt nye øyne etter jeg fortalte at jeg kommer fra Norge.

Det tyske byråkratiet: Tysk byråkrati har ikke fått sitt noe dårlige rykte uten grunn. Selv hadde jeg mitt første ublide møte med tysk byråkrati da jeg skulle melde meg opp til språkkurs. Det er nemlig slik at ting ofte tar tid, og først etter en imponerende mengde papirarbeid. Vær forberedt på dette. Vær også forberedt på å måtte legitimere deg for den minste lille ting, det er derfor lurt å ha orden både i de tyske og de norske papirene. Bli heller ikke overrasket over å måtte gå i kryss mellom ulike byråkrater. Husk; det går alltid bra til slutt!

Ikke kom for sent: Tyskere er og blir punktlige. Dette er faktisk ikke en klisjé. Nettopp fordi de selv liker å være punktlige, kan de ofte gjøre et stort poeng ut av å henge ut mennesker som ikke har det samme behovet (alltid med et glimt i øyet, selvsagt). Selv har jeg en lei tendens til å komme for sent. noe jeg ikke overraskende får høre ganske ofte.

Fiks praktiske ting raskt: Hverdagen blir mye enklere om man fikser enkelte praktiske ting relativt raskt. De to viktigste tingene (etter min mening) om man skal være i Tyskland en stund er å åpne en bankkonto og skaffe seg tysk telefonnummer. Med tanke på bankkort kan man dessverre ikke forvente at VISA eller MasterCard hjemmefra fungerer overalt, det er derfor ingen ulempe å ha et tysk bankkort. Det kan selvsagt være en del byråkrati i forbindelse med å åpne en bankkonto. Min strategi var å ta med meg min tyske sjef i banken, smile pent og ved hjelp av mangel på verbalt språk gi tydelig uttrykk for at jeg egentlig ikke forstod noe som helst. Et pent smil kan få deg lenger enn du aner. Et tysk SIM-kort og telefonnummer er heller ingen ulempe, da det er relativt billig å ringe/sende SMS. Jeg anbefaler f.eks. Telecom eller Congstar, som er billige og ålreite operatører.

Generelt-kategori: Til slutt en del kjappe hverdagstips for å unngå kleine og ubehagelige situasjoner, eller for å oppsøke hyggelig situasjoner:

– Ikke ta av deg skoene når du går inn i andres leiligheter (dette synes de er veldig rart).

– IKKE snik i køer, spesielt ikke i ettermiddags-rushet. Da kan det oppstå smått upene situasjoner.

– Pakk sammen matvarene i en rasende fart når du er ute og handler, da stedet hvor varene sendes etter scanning er klaustrofobisk lite, og de butikkansatte ofte har veldig dårlig tid. Om du ikke pakker raskt sammen, reagerer som oftest kassadamen/mannen med et oppgitt blikk og ved å kaste neste kundes varer over dine egne.

– Om tysken din er i ferd med å bli ganske god, legg inn språkfeil med vitende vilje, da mange tyskere synes dette er veldig sjarmerende (spesielt om du kommer fra Norge). Om tysken din ikke er i ferd med å bli god, kommer akkurat dette punktet relativt greit av seg selv.

– Om du søker menneskelig kontakt, gå til et offentlig sted og se fullstendig lost ut. Før du aner ordet av det, har en innfødt kommet deg til unnsetning og praten er i gang.

– Oppsøk et bakeri minst to ganger om dagen, da tyske bakevarer er fantastisk gode, og ikke minst gunstige. Over tid er det selvsagt en fordel om dette følges opp med en treningstur nå og da.

– Sist men ikke minst: Nyt hver eneste dag!

 

Petter

Advertisements
Categories: Petter, Stuttgart | Tags: , | Leave a comment

EVS-internship i Stuttgart

Jeg heter Petter, er 24 år gammel og er tidligere masterstudent i statsvitenskap ved UIO. For tiden befinner jeg meg i Stuttgart, Tyskland der jeg gjør et EVS-internship. Selv om jeg ikke lenger er student ved UIO (leverte masteroppgaven våren 2013), har jeg fått lov til å bidra på bloggen, siden jeg også er en statsviter i eksil.

EVS er en forkortelse for European Volunteer Service. EVS er et program finansiert av EU som alle land i Europa kan ta del i, der hovedmålet er kulturell utveksling blant europeisk ungdom. EVS går i korte trekk utpå at man først finner en sendeorganisasjon i sitt eget hjemland. Deretter leter man i EVS sin database etter prosjekter eller organisasjoner i den byen/det landet man ønsker å reise til. Finner man drømmeprosjektet, søker man (omtrent som en vanlig jobbsøknad) om å få bidra i prosjektet/organisasjonen som frivillig arbeider. Treffer man blink, skriver sendeorganisasjonen i hjemlandet og det som da blir vertsorganisasjonen en gjensidig bindende kontrakt, og man er klar til å reise ut.

Et EVS-internship varer i mellom 6 og 12 måneder, og baserer seg altså på frivillighet. Det betyr at man ikke får lønn, men at vertsorganisasjonen er ansvarlig for å skaffe deg et sted å bo (og betale for det), betale for et ankomstseminar og mid term-seminar, gi deg en liten slump penger til mat og annet personlig forbruk hver måned, samt å betale for et språkkurs innenfor språket man har reist ut for å lære eller forbedre seg i. Man kan gjøre internship innenfor mange forskjellige områder, som f.eks. skoler, barnehager, kulturorganisasjoner, miljøorganisasjoner osv. Det er en fantastisk mulighet til å reise ut, lære språk, bli kjent med andre unge mennesker fra hele Europa (og resten av verden) og skaffe seg verdifull arbeidserfaring. EVS kan på det varmeste anbefales. Hovedskillet mellom å reise ut gjennom EVS og å reise ut som vanlig utvekslingsstudent er kort fortalt at man arbeider når man gjør et EVS-internship, i stedet for å studere.

Selv brukte jeg relativt lang tid på søknadsprosessen. Alle prosjektene og stillingene som lyses ut har forhåndsgitte søknadsfrister og oppstartsfrister. Likevel er det ingen hemmelighet at det ofte kan være en del byråkrati inne i bildet som forlenger disse fristene. Om man ønsker å reise ut via et EVS-internship, er det lurt å være ute i god tid med å starte letingen etter organisasjoner man ønsker å jobbe innenfor. Sett en frist for når du senest ønsker å reise ut, og begynn forberedelsene 7-8 måneder i forveien.

Jeg reiste til Stuttgart i sørvest-Tyskland 1. oktober i fjor, og skal være her i 1 år. De første fire og en halv månedene har gått utrolig fort! Jeg arbeider i en non-profit tenketank/stiftelse som heter Foundations for the Rights of Future Generations (på tysk Stiftung für die Rechte zukünftiger Generationen). FRFG jobber i hovedsak med å styrke de politiske, sosiale og økonomiske rettighetene til ungdom (og fremtidige generasjoner) i Tyskland og andre europeiske land. Mine to hovedprosjekter dette året er å være medredaktør i det årlige tidsskriftet som stiftelsen gir ut, The Intergenerational Justice Review, samt å være medredaktør for en forskningsantologi som skal gis ut sommeren/høsten 2014. De neste månedene skal jeg gjøre mitt beste for å gi leserne et innblikk i hva det vil si å gjøre et EVS-internship etter endte statsvitenskapsstudier.

Petter

Categories: Petter, Stuttgart | Tags: , | Leave a comment

Blog at WordPress.com.