EVS-internship i Stuttgart

Jeg heter Petter, er 24 år gammel og er tidligere masterstudent i statsvitenskap ved UIO. For tiden befinner jeg meg i Stuttgart, Tyskland der jeg gjør et EVS-internship. Selv om jeg ikke lenger er student ved UIO (leverte masteroppgaven våren 2013), har jeg fått lov til å bidra på bloggen, siden jeg også er en statsviter i eksil.

EVS er en forkortelse for European Volunteer Service. EVS er et program finansiert av EU som alle land i Europa kan ta del i, der hovedmålet er kulturell utveksling blant europeisk ungdom. EVS går i korte trekk utpå at man først finner en sendeorganisasjon i sitt eget hjemland. Deretter leter man i EVS sin database etter prosjekter eller organisasjoner i den byen/det landet man ønsker å reise til. Finner man drømmeprosjektet, søker man (omtrent som en vanlig jobbsøknad) om å få bidra i prosjektet/organisasjonen som frivillig arbeider. Treffer man blink, skriver sendeorganisasjonen i hjemlandet og det som da blir vertsorganisasjonen en gjensidig bindende kontrakt, og man er klar til å reise ut.

Et EVS-internship varer i mellom 6 og 12 måneder, og baserer seg altså på frivillighet. Det betyr at man ikke får lønn, men at vertsorganisasjonen er ansvarlig for å skaffe deg et sted å bo (og betale for det), betale for et ankomstseminar og mid term-seminar, gi deg en liten slump penger til mat og annet personlig forbruk hver måned, samt å betale for et språkkurs innenfor språket man har reist ut for å lære eller forbedre seg i. Man kan gjøre internship innenfor mange forskjellige områder, som f.eks. skoler, barnehager, kulturorganisasjoner, miljøorganisasjoner osv. Det er en fantastisk mulighet til å reise ut, lære språk, bli kjent med andre unge mennesker fra hele Europa (og resten av verden) og skaffe seg verdifull arbeidserfaring. EVS kan på det varmeste anbefales. Hovedskillet mellom å reise ut gjennom EVS og å reise ut som vanlig utvekslingsstudent er kort fortalt at man arbeider når man gjør et EVS-internship, i stedet for å studere.

Selv brukte jeg relativt lang tid på søknadsprosessen. Alle prosjektene og stillingene som lyses ut har forhåndsgitte søknadsfrister og oppstartsfrister. Likevel er det ingen hemmelighet at det ofte kan være en del byråkrati inne i bildet som forlenger disse fristene. Om man ønsker å reise ut via et EVS-internship, er det lurt å være ute i god tid med å starte letingen etter organisasjoner man ønsker å jobbe innenfor. Sett en frist for når du senest ønsker å reise ut, og begynn forberedelsene 7-8 måneder i forveien.

Jeg reiste til Stuttgart i sørvest-Tyskland 1. oktober i fjor, og skal være her i 1 år. De første fire og en halv månedene har gått utrolig fort! Jeg arbeider i en non-profit tenketank/stiftelse som heter Foundations for the Rights of Future Generations (på tysk Stiftung für die Rechte zukünftiger Generationen). FRFG jobber i hovedsak med å styrke de politiske, sosiale og økonomiske rettighetene til ungdom (og fremtidige generasjoner) i Tyskland og andre europeiske land. Mine to hovedprosjekter dette året er å være medredaktør i det årlige tidsskriftet som stiftelsen gir ut, The Intergenerational Justice Review, samt å være medredaktør for en forskningsantologi som skal gis ut sommeren/høsten 2014. De neste månedene skal jeg gjøre mitt beste for å gi leserne et innblikk i hva det vil si å gjøre et EVS-internship etter endte statsvitenskapsstudier.

Petter

Advertisements
Categories: Petter, Stuttgart | Tags: , | Leave a comment

Overlevelsesguide for utvekslingsstudenter

Å være erasmus-student kan by på både opp- og nedturer.

Den største nedturen hittil (og forhåpentligvis noensinne) var noe jeg trodde skulle være et infomøte, men som viste seg å være et slags standup-show fra en fyr som tydeligvis ikke får nok oppmerksomhet i hverdagen. Han brukte to timer på å snakke om seg selv og hvilke filmer han hadde sett. Powerpointen med informasjon ble raskt forbigått med kommentaren “men dette kan dere lese selv etterpå”. Det verste var at en del av “forestillingen” hans var å gjøre narr av studentene i salen. Spesielt kleint var det da han brukte ti minutter på å fortelle en småfeit gutt fra Portugal hvor mye han lignet på Cristiano Ronaldo, til latter fra salen. Jeg sverger, hadde jeg hatt internett på mobilen i det øyeblikket, så hadde jeg bestilt billett på første fly hjem.

Beklager å starte bloggkarrieren min med denne litt unødvendige anekdoten, men jeg måtte bare få det ut av systemet.

Nå i etterkant er jeg glad for at jeg ikke dro hjem i sinne, for jeg tror at dette blir et veldig bra semester. Denne første uka har jeg vært på forelesning i alle fagene jeg kan tenke meg å ta. Ideen er at jeg deretter skal velge meg ut fag på tilsammen 30 poeng som jeg skal fortsette med. Men på grunn av overlapp mellom forskjellige fag og litt studiepoengkrøll, ligger det allerede i kortene hvilke fag jeg ender opp med. Jeg krysser derfor fingrene for at jeg liker det siste faget på fredag også. Alle de andre fagene så langt virker veldig spennende. Det eneste negative er at jeg har timer til kl 20 hver dag. Men jeg overlever vel det også.

Men ja, det jeg egentlig ville si med dette innlegget var at det å begynne et utvekslingssemester så langt har gått relativt smertefritt. Dette skyldes sannsynligvis “Marias overlevelsesguide til utvekslingsstudenter”, en slags huskeliste for den første uka om du vil. Og ettersom jeg er i det generøse hjørnet, deler jeg den gjerne med alle som måtte ha bruk for den. Leseren bes merke seg at empirien er hentet fra Madrid, men at undertegnede har stor tillit til listas generaliseringsevne.

Her kommer den, i en slags kronologisk rekkefølge:

1. Forbered deg godt. Spør studenter som har vært der tidligere om hvor du kan finne ulik informasjon. Bruk noen timer på å bli kjent med hjemmesidene til universitetet, og spesielt fakultetet, du skal studere ved – dette er sannsynligvis din beste informasjonskilde.

2. Hvis du ikke kan språket der du skal, bruk jule- eller sommerferien i forkant på å lære deg så mye som mulig. Det er mye enklere å finne seg et sted å bo, eller generelt sett bare finne fram, når man snakker litt av språket (Universidad Complutense tilbyr språkkurs ca to uker før semesteret starter).

3. Vær innstilt på at de som jobber med utveksling på vertsuniversitetet ikke kan hjelpe deg med noe som helst. Ikke oppsøk de hvis du lurer på noe. Det beste er å unngå kontakt (hvis det er mulig).

4. Ikke dra på infomøte for erasmus-studenter. Dette er timer av livet ditt du aldri får tilbake. Send de i stedet en mail der du ber om å få tilsendt informasjon. NB: denne regelen utgår om du er desperat etter å komme i kontakt med andre personer i samme situasjon som deg (men tro meg, om du er en del av erasmus-systemet vil du få et hav av sjanser til å møte slike uansett).

5. Første skoleuke: hvis du ikke vet hvor forelesningene dine skal være, møt opp minst en halvtime før med gode sko. Du kommer til å bli sendt i alle himmelens retninger, så det er bedre å stille forberedt for ikke å gå glipp av forelesningen. Hvis du i tillegg ikke vet hvor fakultetet ditt ligger på campus, legg til enda en halvtime.

6. De lokale studentene er som regel veldig hjelpsomme, og svarer villig på spørsmål du skulle ha. Iveren etter å hjelpe er noen ganger så stor at “vet ikke” ikke er et tilstrekkelig svar, og de forteller deg heller noe de tror kan stemme. Ved spesielt viktige spørsmål kan det derfor være lurt å spørre flere personer om det samme. Slik kommer du også i kontakt med flere potensielle venner.

Til alle som vurderer å dra på utveksling: ikke bli skremt av denne lista. Å dra på utveksling er en opplevelse for livet, og svært sjelden noe en kommer til å angre på. Om du kommer ut for litt strev i starten, kommer du sannsynligvis også til å sette mer pris på resten av oppholdet. Men nå som du har denne oppskrifta på en smertefri studiestart, er jeg sikker på at alt kommer til å gå strålende.

Categories: Madrid, Maria | Tags: , | 1 Comment

Dra på utveksling!

Mitt navn er Heidi, og jeg har i skrivende stund tilbragt to uker i Berkeley, California. Jeg er på utveksling til Berkeley, som ligger rett utenfor San Francisco, dette semesteret, og skal bruke de neste månedene på å studere sosiologi her.

Siden jeg har vært her så kort, og ikke egentlig rukket å bygge opp noe verdifull livserfaring om utveksling jeg kan dele med folk, tenkte jeg istedet å prøve å beskrive litt hvordan det kjennes å plutselig flytte fra en utmerket tilværelse i hjemlandet sitt til et sted hvor man ikke kjenner noen og alt er rart og annerledes. Jeg er fullstendig overbevist om at det er veldig mange som er mye modigere enn meg, og med glede kaster seg ut i en ny tilværelse, men for min egen del føler jeg at det jeg har satt aller mest pris på å høre fra folk som har gjort dette før er at det helt sikkert kommer til å bli litt kjipt og skummelt i starten, og at det er helt greit. Den første tiden er en berg- og dalbane av eventyraktige opplevelser og veldig mye hjemlengsel, men det er sånn det er for de aller fleste.

USA er definitivt annerledes enn Norge, men stort sett på en god måte. Det er veldig mange uteliggere her i Berkeley, på grunn av det varme klimaet og hippienostalgien, men de er til gjengjeld hjelpsomme og ønsker deg gjerne en god dag og forteller deg hvor vakker du er. Folk er veldig fokusert på studiene sine, og sitter nesten alltid og leser, men når man først går ut kan man finne fratparties hvor strippere bryter i babybasseng fulle av gelé. Folk er veldig mye triveligere enn jeg ser for meg at oss nordmenn er mot fremmede, men til gjengjeld er jeg sulteforet på sarkasme, som de rett og slett ikke er så gode på.

De første ukene på utveksling er nok litt intense for de fleste. Systemet for å melde seg opp til fag er veldig komplisert her på Berkeley. Det er hvertfall to forelesninger hver dag, helst på hver sin ende av campus, som det tar en halvtime å krysse, og man oppfordres til å “shoppe” etter de fagene man liker best. Altså gå på stort sett alle forelesningene du har mulighet til. Når man i tillegg har en anelse jetlag og skal prøve å bli kjent med alle på en gang tar det litt på.

Til gjengjeld er hverdagen uforutsigbar og morsom. Dagen er full av fine opplevelser og øyeblikk, og du blir dratt med på de underligste ting. Neste helg har jeg foreksempel blitt invitert med på hesteridning på stranda med en jente fra Texas, og forrige helg var jeg på en ranch og klatret i fjellet.

Man har definitivt masse hjemlengsel, men det skjer så mye at man ikke helt rekker å tenke på det. Det er slitsomt når alt er så veldig opp og ned hele tiden, og av og til savner jeg den trygge og mer forutsigbare tilværelsen hjemme. Samtidig vet jeg at jeg opplever et ordentlig eventyr, og jeg kommer nok aldri til å angre på at jeg bestemte meg for å gjøre det.

Image

På Pier 39 i San Francisco er det ville seler som chiller. Til og med selene oppfører seg som utbrente hippier.

Categories: Berkeley, Heidi | Tags: , | Leave a comment

Velkommen

Velkommen til “Statsvitere i eksil” hvor du kan lese om livene til statsvitere på utveksling over hele verden.

Categories: Uncategorized | Leave a comment

Blog at WordPress.com.