Uncategorized

Paro agrario 2014

image

image

Hola todos.

Det nærmer seg slutten på oppholdet mitt i Colombia (for denne gang), og mellom gramatikkpugging og utforsking av byen min, blir det tid til mye politisk prat med medstudenter og professorer på universitetet mitt. I helgen har jeg blant annet lært om  hvorfor vi alle venter i spenning på årets 1. mai.

Også her i Colombia blir arbeidernes dag feiret. Det er parader og protester i stort sett alle de store byene, universitetet holder stengt og arbeidernes rettigheter blir satt på agendaen. Da jeg spurte professoren min om dette er en fredelig markering her i Colombia, ristet han på hode og begynte å vise ulike klipp på YouTube fra tidligere års demonstrasjoner.

Kort og godt er greia her at bøndene (los campesinos) ønsker seg en landbruksreform. De som kan litt om colombiansk historie, vet at bønder og deres innteksgrunnlag har vært mye av kilden til all konflikten som har utspunnet seg her gjennom årenes løp. Nå krever bøndene at myndighetene innfrir løfter som ble lovet for mange år siden, med blant annet billigere gjødsel og strengere regler for dumping. Det er nemlig ikke bare i Europa dette er et fenomen. For colombianske bønder er det et stort problem at produkter fra nabolandet Ecuador blir solgt til billigere priser. Colombianerne står igjen som tapere, og nå begynner de å bli sinte.

I år etter år har myndighetene lovet ulike reformer og hjelp til bøndene. 45, 5 % av landets 46, 2 millioner innbyggere lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, samtidig som de rikeste av de rike stadig hover inn mer penger. Situasjonen er rett og slett ganske urettferdig. Jeg lever litt i min lille boble her i Medellin, hvor jeg går på et ganske snobbete, privat universitet. Likevel skal jeg ikke mange stopp med metroen (som forresten er den beste i Sør-Amerika) før forskjellene er helt enorme.

Nå holder myndighetene, med politiet i spissen, på å informere bøndene om at de bør avstå fra vold under årets markering av 1. mai. De reiser land og strand rundt med hjemmelagde flyers av president Santos, hvor det står flott skrevet om både menneskerettigheter og ikke-vold. Det er jo i utgangspunktet flott at man vil oppfordre til ikke-voldelige demonstrasjoner, men for meg virker det hele ganske propaganda-aktig. I fjor ble det ganske hett mellom demonstranter og politi, så universitetet mitt var stengt i flere dager. Bøndene la ned arbeidet sitt, som igjen førte til at arbeiderne i transport-sektoren ikke hadde noe mat å frakte inn til de store byene. Dermed ble det tomt for fersk frukt og grønnsaker i mange butikker, og til slutt løste konflikten seg ved at partene satte seg ved forhandlingsbordet.

– Tror du det blir fredelige demonstrasjoner i år da?, spurte jeg professoren min.

– Vel, vi får håpe at myndighetene lærte noe i fjor, svarte han.

Med andre ord er det ganske usikkert hva som kommer til å skje på torsdag. Jeg har veldig lyst til å reise inn i sentrum og få med meg det som skjer, men om politiet skal dukke opp med tåregass er det kanskje best å bli hjemme.

Vi venter i spenning på hva som vil skjer…

Categories: Kamilla, Medellin, Uncategorized | Leave a comment

Velkommen

Velkommen til “Statsvitere i eksil” hvor du kan lese om livene til statsvitere på utveksling over hele verden.

Categories: Uncategorized | Leave a comment

Blog at WordPress.com.