Som alt annet i Italia, er eksamenssystemet ganske uforutsigbart. Midterms kan bli annonsert i en bisetning på forelesning, og det gis ingen info over mail eller på nettet. Det sier seg selv at det er fare for misforståelser. Men i Italia kan alt fikses, eller mer konkret forhandles fram. Til og med eksamenskarakterer. I tillegg får du tre eksamensforsøk i løpet av våren på å få den karakteren du ønsker. Dermed skal det godt gjøres å mislykkes. Samtidig kan eksamenspraksisen være ganske uvant for en konform Blindernstudent. Muntlig eksamen foregår i et stort klasserom, der alle blir ropt opp en etter en. Logistikkmessig er dette et helvete som kan ta hele dagen. Det skal dog sier at det er en veldig avslappet vibb. Eksaminator er ofte veldig hyggelig, og så lenge du har med deg en fin skjorte og et sjarmerende smil, så går det som regel bra.
For deg som vurderer utveksling til Roma, så skal du vite at byen i seg selv er verdt oppholdet. Du trenger faktisk 6 mnd. for å dekke det viktigste byen har å tilby. Et viktig forbehold er selvfølgelig hvis du foretrekker skyline framfor en salig blanding av arkitektur fra de siste to årtusener. Dublinfikserte James Joyce skrev at Roma ”er som en mann som tjener penger på å vise fra sin bestemors lik.” Det er for så vidt noe i dette, og Roma er på mange måter byen der det en gang skjedde: det er få som omtaler Roma som hipt. Likevel tør jeg påstå er det ikke noen sted i verden med så mye kultur, historie og sjarm per kvadratkilometer.
I tillegg må du ikke gå glipp av å møte mange interessante mennesker, her illustrert med en amerikaner som spiser spagetti på pizza.
