Myteknuser: Colombia

Hola chicos!

Kamilla her, på utveksling i den råkule byen Medellin, Colombia. Dette innlegget er ment for deg som tror det er for farlig å reise på utveksling utenfor Europa, og for deg som tror at du må være flytende i språk før avreise. Jeg kom alene til Colombia med tre godt innøvde setninger på spansk i bagasjen, og nå har jeg sannelig overlevd seks uker i dette inspirerende og interessante landet.

Her i Colombia studerer jeg spansk fire timer hver dag på det private universitetet EAFIT i millionbyen Medellin – Colombias neste største by. For bare ti år siden var denne byen kjent for å være en av verdens aller farligste, med borgerkrigsligende tilstander på grunn av den heftige narkotika handelen. I dag kan jeg si at jeg føler meg trygg (nesten) hele tiden, og at denne byen er metropol og en by for fremtiden. Her finner du alt fra skyskrapere og kjøpesentre med all verdens eksklusive merker, toppmoderne museer og parker, mat fra alle verdenshjørner, et deilig klima (byen kalles “The City of Eternal Spring”) og et av de mest gjestfrie folkeslagene jeg noen gang har møtt. Med andre ord; det er et veldig godt grunnlag for å finne seg godt til rette her.

Er ikke Colombia farlig? Vel, jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk spurte meg om dette før jeg forlot Norge. Jeg tenker som så at om man tar visse forhåndsregler her – som i alle andre land – går det veldig bra. For eksempel går jeg ikke alene rundt etter at det blir mørkt (men det liker jeg egentlig ikke å gjøre i Oslo heller), jeg flasher ikke iPad og Mac langs gatene i downtown (men igjen, det gjør jeg heller ikke i Oslo), og jeg drar ikke ut på byen alene (tror jeg aldri har gjort dette i Oslo, nei). Nå har jeg vært i Colombia i seks uker, og på reisefot i 10, og det har gått utrolig bra med meg hele veien. Jeg er blond i håret, har blå øyne og ser veldig norsk ut, men det eneste “skumle” jeg opplever her, er litt unøsket oppmerksomhet fra slibrige mannfolk, men igjen – dette kan man jo oppleve over hele verden.

Sånn jeg ser det har det colombianske turistkontoret meget rett, når de hevder at den eneste faren ved å reise til Colombia, er at du aldri ønsker å forlate det. Jeg har bodd i Brasil, Indonesia og USA før jeg kom hit, men jeg kan med hånden på hjertet si at dette er det kuleste stedet jeg har opplevd hittil.

Selvsagt var det tøft da jeg landet på flyplassen i Medellin sent fredag kveld for seks uker siden. Jeg hadde en full ryggsekk etter en måneds backpacking på diverse øyer i Karibia, Lonely Planets guide til Colombia og et telefonnummer til en colombianer som skulle hente meg på flyplassen. Første natten i leiligheten til en venn av en venn var jeg smålig irritert på meg selv for at jeg hadde bestemt meg for å dra sååå langt bort og helt alene, den første dagen i kantinen på skolen da jeg stod i kø i 25 minutter for å kjøpe lunsj for så å innse at de ikke aksepterer mitt norske bankkort var jeg irritert for at jeg ikke forstod skiltet på spansk over kassen som informerte meg om nettopp dette, og forrige torsdag var jeg sint på colombiansk byråkrati for at de brukte en måned på å registrere studentvisumet mitt. Men så har jeg opplevd å stå på det høyeste punktet i hovedstaden Bogota og speide ut over den største millionbyen jeg noen har sett, spist bandeja paisa (lokal matrett) som smelter på tunga med colombianere som gladelig deler sine meninger og kunnskap meg deg, vært vitne til den heftigste reggeaton-dansingen jeg noen sinne har sett på en av Medellins mange nattklubber, opplevd gleden da jeg for første gang mottok en e-post på spansk og faktisk forstod innholdet, kjent på mestringsfølelsen når jeg hver kveld legger meg i senga i leiligheten jeg deler med tre andre internasjonale studenter og faktisk kan konkludere med at dette var en bra dag – dette også. Jeg kom helt alene, uten noen bekjente og uten språkkunnskapen til å klare det, men i dag kan jeg smile for meg selv og føle meg som tidenes superwoman.

De første seks ukene her i Colombia har fylt av opp- og nedturer, men jeg har ikke angret et eneste gang på å at jeg tok et utradisjonelt valg. Jeg ville ha eventyr, noe annerledes og unikt – og det har jeg jammen meg fått i bøtter og spann.

Jeg gleder meg til å dele flere av opplevelsene mine med dere. Hvis DU lurer på noe angående utveksling til Sør-Amerika, ikke nøl med å ta kontakt.

Hablamos pronto

 

Advertisements
Categories: Kamilla, Medellin | Leave a comment

Post navigation

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

%d bloggers like this: