En kort guide til eksamen i Italia

Som alt annet i Italia, er eksamenssystemet ganske uforutsigbart. Midterms kan bli annonsert i en bisetning på forelesning, og det gis ingen info over mail eller på nettet. Det sier seg selv at det er fare for misforståelser. Men i Italia kan alt fikses, eller mer konkret forhandles fram. Til og med eksamenskarakterer. I tillegg får du tre eksamensforsøk i løpet av våren på å få den karakteren du ønsker. Dermed skal det godt gjøres å mislykkes. Samtidig kan eksamenspraksisen være ganske uvant for en konform Blindernstudent. Muntlig eksamen foregår i et stort klasserom, der alle blir ropt opp en etter en. Logistikkmessig er dette et helvete som kan ta hele dagen. Det skal dog sier at det er en veldig avslappet vibb. Eksaminator er ofte veldig hyggelig, og så lenge du har med deg en fin skjorte og et sjarmerende smil, så går det som regel bra.

For deg som vurderer utveksling til Roma, så skal du vite at byen i seg selv er verdt oppholdet. Du trenger faktisk 6 mnd. for å dekke det viktigste byen har å tilby. Et viktig forbehold er selvfølgelig hvis du foretrekker skyline framfor en salig blanding av arkitektur fra de siste to årtusener. Dublinfikserte James Joyce skrev at Roma ”er som en mann som tjener penger på å vise fra sin bestemors lik.” Det er for så vidt noe i dette, og Roma er på mange måter byen der det en gang skjedde: det er få som omtaler Roma som hipt. Likevel tør jeg påstå er det ikke noen sted i verden med så mye kultur, historie og sjarm per kvadratkilometer.

I tillegg må du ikke gå glipp av å møte mange interessante mennesker, her illustrert med en amerikaner som spiser spagetti på pizza.

IMG_1723

Categories: Roma | Leave a comment

– Søk deg til Russland!

I dag tenkte jeg å skrive litt om hvorfor studenter burde velge å dra på utveksling, og hvorfor jeg valgte å dra til St.Petersburg.

Som student er det mange tidsfrister å følge med på. Noen er viktige og avgjør om en får gå opp til eksamen, andre er av en litt annen karakter. Fristen for å søke om utveksling for vårsemesteret er 15. September og for høstsemesteret 15. Februar. Uavhengig av hvor du drar, vil det blir en opplevelse for livet. Ikke bare vil du få innblikk i en annen kultur, men du vil også finne ut at det går fint å leve og bo i et annet land.

De fleste utvekslingselever drar til USA, Australia og Storbritannia. De siste årene er det også blir populært med steder som Sør Afrika og Bali. Bali høres utrolig mer sexy ut enn Russland. Lange hvite strender og ikke minst sol, lokker mer enn kulde, vodka og korrupsjon. Men fordommer oppstår ofte på bakgrunn av uvitenhet, selv om det også ofte kan være noe sant i dem.

St.Petersburg er en fantastisk by, og er den vestligste byen i Russland. Byen er Russlands kulturhovedstad, og har en fantastisk historie som er lett å se fra byens mange flotte bygninger og kirker. Jeg valgte å dra til Russland av mange grunner. Først og fremst er det en personlig fasinasjon for landet som er så fjernt og nært på samme tid. I historien kan vi lese om hvordan Russland tradisjonelt har vært Norges ”significantly other”. Jeg ønsket å oppleve landet på nært hold, og det får du gjennom å være utvekslingsstudent. St.Petersburg har gitt meg mange nye erfaringer og inntrykk. Det er annerledes å bo i et land enn å være turist. Man får sjansen til å bli kjent med vanlige russere, og det kan gi deg et annet bilde enn det du hadde fra før. Det som oppfattes utenfra trenger ikke bestandig stemme, vurderer du å dra til Russland, gjør det.

Benytt deg av muligheten, søk på utveksling!

Under ser dere flere bilder. Nå er eksamenstiden i full gang og neste blogginnlegg kommer i slutten av Mai!
Vurderer du å dra på utveksling til Russland og har spørsmål, ikke nøl med å kontakt på mail: ingeborg_t@hotmail.com


 

Image

Metroen, fantastisk fint! Marmor på gulvene og mynter som billetter🙂

Image

Alexander Newski klosteret

Image

Kunst fra Soviet tiden på Russisk musem i St.Petersburg. Kunst reflekterer dens samtid.

Image

St. Petersburg har et stort utvalg av resturanter. Her er jeg på Schengen:)

 

 

Categories: Ingeborg, St. Petersburg | Tags: , | Leave a comment

Paro agrario 2014

image

image

Hola todos.

Det nærmer seg slutten på oppholdet mitt i Colombia (for denne gang), og mellom gramatikkpugging og utforsking av byen min, blir det tid til mye politisk prat med medstudenter og professorer på universitetet mitt. I helgen har jeg blant annet lært om  hvorfor vi alle venter i spenning på årets 1. mai.

Også her i Colombia blir arbeidernes dag feiret. Det er parader og protester i stort sett alle de store byene, universitetet holder stengt og arbeidernes rettigheter blir satt på agendaen. Da jeg spurte professoren min om dette er en fredelig markering her i Colombia, ristet han på hode og begynte å vise ulike klipp på YouTube fra tidligere års demonstrasjoner.

Kort og godt er greia her at bøndene (los campesinos) ønsker seg en landbruksreform. De som kan litt om colombiansk historie, vet at bønder og deres innteksgrunnlag har vært mye av kilden til all konflikten som har utspunnet seg her gjennom årenes løp. Nå krever bøndene at myndighetene innfrir løfter som ble lovet for mange år siden, med blant annet billigere gjødsel og strengere regler for dumping. Det er nemlig ikke bare i Europa dette er et fenomen. For colombianske bønder er det et stort problem at produkter fra nabolandet Ecuador blir solgt til billigere priser. Colombianerne står igjen som tapere, og nå begynner de å bli sinte.

I år etter år har myndighetene lovet ulike reformer og hjelp til bøndene. 45, 5 % av landets 46, 2 millioner innbyggere lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, samtidig som de rikeste av de rike stadig hover inn mer penger. Situasjonen er rett og slett ganske urettferdig. Jeg lever litt i min lille boble her i Medellin, hvor jeg går på et ganske snobbete, privat universitet. Likevel skal jeg ikke mange stopp med metroen (som forresten er den beste i Sør-Amerika) før forskjellene er helt enorme.

Nå holder myndighetene, med politiet i spissen, på å informere bøndene om at de bør avstå fra vold under årets markering av 1. mai. De reiser land og strand rundt med hjemmelagde flyers av president Santos, hvor det står flott skrevet om både menneskerettigheter og ikke-vold. Det er jo i utgangspunktet flott at man vil oppfordre til ikke-voldelige demonstrasjoner, men for meg virker det hele ganske propaganda-aktig. I fjor ble det ganske hett mellom demonstranter og politi, så universitetet mitt var stengt i flere dager. Bøndene la ned arbeidet sitt, som igjen førte til at arbeiderne i transport-sektoren ikke hadde noe mat å frakte inn til de store byene. Dermed ble det tomt for fersk frukt og grønnsaker i mange butikker, og til slutt løste konflikten seg ved at partene satte seg ved forhandlingsbordet.

– Tror du det blir fredelige demonstrasjoner i år da?, spurte jeg professoren min.

– Vel, vi får håpe at myndighetene lærte noe i fjor, svarte han.

Med andre ord er det ganske usikkert hva som kommer til å skje på torsdag. Jeg har veldig lyst til å reise inn i sentrum og få med meg det som skjer, men om politiet skal dukke opp med tåregass er det kanskje best å bli hjemme.

Vi venter i spenning på hva som vil skjer…

Categories: Kamilla, Medellin, Uncategorized | Leave a comment

Berkeley er vakker og rar!

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om byen og universitetet Berkeley, og livet rundt. Til tross for at den amerikanske kulturen kan minne om den norske er universitetslivet her noe helt annet enn i Norge, men stort sett på en god måte!

UC Berkeley er et av de beste universitetene i USA. Det er også et offentlig universitet, eid av California. Berkeley er en by som er kjent for liberale holdninger, hippiebevegelsen og studentopprør. Det har fantastiske forelesere, veldig mange uteliggere, og haugevis med fraternities og sororities.

Undervisningen fungerer annerledes her enn i Norge. Professorene definerer selv reglene for kursene sine. De underviser i det de kan best, bestemmer selv hvordan studentene skal bedømmes og legger opp forelesningene slik det passer dem. Vi har mange forelesninger og seminarer i alle fagene, og hverdagen innebærer stort sett løping mellom auditorier over hele campus. Det er virkelig utrolig givende å være til stede i de aller fleste forelesningene, og vi lærer utrolig mye, noe som kanskje ikke alltid er tilfelle på Blindern.

Fraternities er et unikt amerikansk fenomen, hvor en haug med gutter bor sammen i et hus, og bruker mye av tiden sin på latterlig store fester, drikking og jenter. Å besøke disse festene er en morsom måte å oppleve amerikansk college-kultur, med beer-pong og øl fra “kegs” i “red cups”. Vanligvis kan du komme inn hvor du vil som jente, man må bare passe seg, fordi dansegulvet vanligvis utelukkende består av fulle fyrer som “grinder” på de jentene de får tak i. Det er stort sett det nærmeste man kommer dansing her.

Jeg bor på en dorm som heter International House, eller I-house. Her bor det rundt 600 studenter fra alle slags land, og endel amerikanere. Å bo på dorm er en utrolig morsom opplevelse! Det er trangt og rart med roommate, felles dusjer og kantinemat, men samtidig blir man kjent med folk på en helt unik måte. Du får et fellesskap med de du bor med, og det er alltid noe som foregår.  Senest i dag hadde jeg med meg leverpostei fra Norge til lunsjen, og klarte å overbevise samtlige rundt bordet om at det var “ground up babies”, på grunn av den smilende gutten på baksiden. Kulturutveksling på sitt beste. Om du skal på utveksling til Berkeley anbefaler jeg å søke seg plass på en dorm.

Alt i alt kan jeg vel egentlig bare virkelig anbefale å dra til Berkeley på utveksling. Det er utrolig vakkert her, været er stort sett alltid som Oslo i mai, undervisningen er utrolig god, og du kan dra på helgeturer til LA, Grand Canyon og Las Vegas når du måtte ønske.

 

Image

Venice beach i solnedgangen.

Categories: Berkeley, Heidi | Tags: , | Leave a comment

Hverdag i Sovjetgate 7.

Image

Endelig er man i Russland. Utenfor Vinterpalasset

De første ukene her i Russland har gått utrolig fort. Det skjer mye, og jeg får så vidt tid til å tenke seg om. En skal pakke ut, finne ut hva som er melk og hva som er fløte i butikken, og ikke minst lære seg veien til skolen. Men alt ordner seg, og plutselig våkner man en morgen og innser at hverdagslivet har innehentet en, uten de helt store forandringene.

I St.Petersburg bor jeg sammen med Malin og Maren som også går master på UiO. Det er veldig kjekt å kunne bo med noen jeg visste hvem var fra før av. Vi leier en typisk russisk leilighet i Sovjet Gate 7. Til og med internettet  vi disponerer heter Sovjet. Leiligheten er en lang gang med rom inn til siden. Jeg er veldig fornøyd med mitt rom. Det er høyt under taket, store vinduer, bokhyller fylt opp med bøker, et par skap, en seng og et stort rødt teppe på veggen. Jeg har funnet meg godt til rette selv om det var litt å venne seg til i starten. Leiligheten er fullt utstyrt og det føles som vi låner den og de som egentlig bor her bare er “ute” en tur. Men det er veldig praktisk så må en ikke kjøpe alt en trenger av utstyr mens en er her.

Vi leier leiligheten av Viktor og Elena, et gammelt Russisk ektepar. De er bare helt fantastiske og søte. Da vi ankom fikk vi en grundig omvisning, og med en sjarmerende kombinasjon av engelsk og tegnspråk, forsto vi hverandre godt. De var utrolig opptatt av å vise oss alt mulig med leiligheten og kom tilbake tre ganger for å vise oss ting. Siste gangen var det dusjen, det var ikke noe revolusjonerende Viktor skulle vise oss men i hele ti minutter demonstrerte han hvordan vi skulle få vannet til å komme ut av dusjhodet og ikke kranen. –Da, da sa vi og så gikk de.

Jeg er utrolig overrasket over hvor moderne St.Petersburg fremstår. Kollektivtrafikken fungerer bra og en kan betale med bankkort på de fleste steder. Som nordlending flyttet jeg til Oslo i iver etter å være i en by hvor det var litt større mangfold og forskjellige mennesker i gatene. Etter å ha bodd her et par uker så skjønner jeg at dette er den første byen jeg har bodd i som faktisk har dette. Her finner en alt for enhver smak. På morgnene liker jeg å gå ut i gatene og bare se på alle og alt rundt meg. Selv om St.Petersburg er Russlands vestlige by, så merker jeg fort at man ikke er i Norge eller et annet vestlig land. Spesielt merker jeg det når jeg går i butikken. Her har ingen dårlig tid og kassadamen putter alt som kan gå i stykker i små tynne plastposer. Det er veldig hyggelig, men det tar jo sin tid når det skal gjøres på alle. Men det er bare å gi opp alle forsøk på å si at du ikke trenger disse posene, service- personer i Russland kan være svært bestemte.

Jeg er veldig spent på månedene som kommer. Språket synes jeg er vanskelig å lære men det kommer seg. Alfabetet er på plass, så nå går jeg rundt å leser alle skilt jeg ser med stor iver. Bildene under er fra mitt nye hverdagslivet i St.Petersburg

Send gjerne spørsmål eller ønsker for tema til blogginnlegg på mail: ingeborg_t@hotmail.com


 

Image

Kveld i parken rett ved der jeg bor. Er mange parker i St.Petersburg. Gleder meg til vår og grønt gress🙂

Image

Det skal ikke stå på utvalget. Bilde fra typisk Russisk supermarked.

Image

I Russland gjør folk som de selv ønsker, dette er et helt vanlig syn.

Image

Den kjente blodskirken, ligger rett ved den største handlegaten Njevski Prospekt

Image

Første fellesmiddag i mitt nye hjem.

Categories: Ingeborg, St. Petersburg | Tags: , | Leave a comment

Som selveste Pocahontas

Solen har endelig kommet tilbake hit til Medellin – som også kalles for byen med den evige våren. Ikke at det har vært så spesielt kaldt her den siste tiden, temperaturen ligger alltid rundt 25 grader, men det har regnet bøttevis fra oven de siste ukene. Nå gleder alle hjerter seg, i takt med smilene som brer seg over utvekslingsfjes i Europa som tross alt har hatt det verre værmessig enn meg.

Men nok om vind og vær; jeg tenkte at jeg skulle dele noen av de fantastiske opplevelsene jeg har vært med på den siste tiden med dere.

For tre uker siden fikk jeg besøk av foreldrene mine. Som den ivrige planleggeren og liste-skriveren jeg er, hadde jeg i forkant lagd store planer for hver eneste dag. Denne byen har uendelig mange muligheter og kule aktiviteter man bør få med seg, så jeg måtte være streng og velge ut det kuleste: Plaza Botero for de velkjente skulpturene av lubbene, kortvokste mennesker som pryder et torg i sentrum, Museo de Antioquia for å se kunst og kultur fra området jeg bor i, metro cable opp til Parque Arvi for en fantastisk utsikt over byen, shopping på Santa Fe som er et av de største og mest luksuriøse kjøpesentrene jeg har sett, drinker og middag i Parque Lleras som i grunn er Medellins blanding av Løkka og Bislett, tradisjonell mat og selvfølgelig en rusletur ved universitetet mitt.

Utsikten fra Metro Cable i Medellin

Storbyens evigvarende trafikkkaos (Taco kalles det faktisk her!), ekstreme forurensing og blinkende neonlys ble etter noen dager byttet ut med deilige sandstrender og den karibiske kysten, da vi hoppet på et billig innenlandsfly til den fantastiske kolonibyen Cartagena. Faktisk er Colombia ett av de landene på dette kontinenten som har best og billigst flybilletter innenlands, så det gjelder det ofte å benytte seg av. Jeg elsker egentlig å reise med buss og bil fordi man får se så mye på veien, det er mer miljøvennlig og ofte veldig mye billigere, men noen ganger er tiden knapp og fly er flotters. 55 minutter etter avgang fra storbyen landet vi i kystbyen med krystallklart vann så langt øye kan se. Digg! Cartagena står på UNESCOS verdensarvsliste og det er dermed ganske fult av gringos (turister), men det er likevel et hyggelig sted for avslapping. På dagen er det stort sett strandliv som står i fokus, og man kan ta båt ut til diverse paradisøyer for den ultimate “Karibien-feeling”. Kveldene går i grunn med til å konsumere store mengder mat og drikke, da denne byen har veldig mange gode restauranter. Alle menneske i dette landet er utrolig hjelpsomme, og selvom spansken på kysten er markant raskere og vanskeligere for en stakkars som meg å forstå, vil de alltid hjelpe deg med anbefalinger og råd om hvor du kan finne den beste maten, vinen og servicen. Er du i festhumør er det på onsdager det skjer, og byen kryr av unge, solbrune mennesker som er på jakt etter noen å perfeksjonere salsatrinnene sine med. Med andre ord; denne byen passer for deg som drar med foreldrene på tur (som meg), eller deg som er gira på fest og moro.

Den nydelige gamlebyen i Cartagena

Cartagena

Den vanlige gringo-ruta går videre oppover kysten innom den velkjente byen Baranquilla. Her arrangeres det som sies å være verdens kuleste og villeste karneval etter Rio de Janiero, men bortsett fra det skal denne byen være ganske shitty. Ryktet er så som så og sikkerheten visstnok ikke den beste, så mange velger også å reise videre til Santa Marta. Dette er en kystby i likhet med Cartagena, full av hus i alle regnbuens farger og en vennlig befolkning. Bare 10-15 minutter med superbillig taxi unna, finner du herlige strender. Vi tok blant annet en dagstur til Taganga – en laidback fiskelandsby hvor det eneste man gjør er å drikke avkjølende hvitvin/ øl og avkjøle seg i vannet som holder dusjtemperatur og vel så det.

Herfra reiser folk gjerne innover til Parque Tyrona – en av landets mest populære og naturskjønne nasjonalparker. Strendene er kritthvite, jungelen eksotisk og folka blide, så her er det mange som blir en stund. Personlig mener jeg at veldig mange går glipp av Colombias høydepunkt ved å kun prioritere det deilige bikini-livet, for det er tross alt i Ciudad Perdida det skjer!

Det er en velkjent greie at Colombia har hatt en svært voldelige og vanskelig historie. Mange sier faktisk at dette landet ikke kan eksistere uten vold, og de siste 60 årene har en langtrukken borgerkrig drept både mennesker, ideer og håp hos mange. Krigen har også ført til at områder som de beskrevet ovenfor har vært utilgjengelige for turister, kun inntil for noen få år siden. Jungelen i dette området har vært svært viktig for både gerilija og paramilitære, men på begynnelsen av 2000-tallet gikk hæren inn og “ryddet opp”. Nå er nasjonalparken mer tilgjengelig enn noen gang, og hvert år farter ca 20. 000 turister til den myteomspunnende byen midt inne i jungelen. Det krever minimum tre dagers med bokstavelig talt beinhard innsats – vi snakker vandring i elver, klatring i fjell og balansering på hengebruer – i en stekende jungelhete. Men for å si det sånn; det er kanskje det kuleste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv.

Midt inne i jungelen i Sierra Nevada

Tradisjonell landsby for Kogi-stammen

Midt inne i jungelen som er så grønn og frodig at du nesten ikke tror det, oppdaget man på slutten av 1970-tallet en eldgammel by på ca 2 kvadratkilometer konstruert av tyronerne. Denne urbefolkningsgruppen var en av de mest avanserte i området, og de har konstruert en by som du nå kan stå midt inni. Det er et fantastisk syn som ikke helt kan beskrives, og jeg synes det er vilt å tenke på at disse menneskene kun hadde rå kroppskraft tilgjengelig. Desverre ble byen plyndret og revet ned rundt 1500 av de spanske erobrerne etter 75 år med bitter krig, og de få, gjenlevende lokale flyktet videre inn i den ufremkommelige jungelen og deres historie ble borte for alltid. Det som er igjen er massive steinkonstruksjoner, men for meg holdt det likevel i massevis. I dag har forskere funnet ut at tyronerne spredte seg til fire ulike stammer som fortsatt finnes i området, og den colombianske staten har i løpet av de siste årene endelig skjønt verdien av å ta vare på denne fantastiske kulturen. Å gå til Ciudad Perdida er som å være midt inne i selveste “Pocahontas”-filmen, og du møter mange sjenerte, eksotiske og spennende urfolk på stien. Det er ca 30. 000 urfolk igjen inne i Sierra Nevada-fjellene (som er den største fjellkjeden inne i nasjonalparken), og det er som om livene deres aldri har forandret seg. Det skal jo sies at det er spesielt å være en turist som på en måte innvaderer området disse mennesken har levd på i tusenvis av år. Derfor gjelder det å benytte seg av et turselskap som tar turismen på alvor og er villig til å sette grenser, samt respektere lokalbefolkningen og deres ønsker. Vår gudie, Levi fra EcoTours, kunne fortelle at lokalbefolkningen får 20 % av inngangsbilletten til alle turister, og stadig flere av de ser turismen som en mulighet til økte inntekter og bevissthet omkring egen kultur.

Disse barna tilhører en av fire stammer som fortsatt lever i områdetEndelig på toppen av Ciudad Perdida

Jeg kom tilbake fra jungelen med x-antall myggestikk og en nasty. liten edderkopp som hadde spist seg inn i huden min og som gjorde meg ganske dårlig et par dager – men bortsett fra det har dette vært en av de mest autentiske opplevelsene i hele mitt liv.

Colombia er så utrolig mye mer enn en voldelig fortid og narkotika-trafikk; perlene ligger på rekke og rad om man bare har viljen og lysten til å oppdage dem.

Categories: Kamilla, Medellin | 1 Comment

Tips til et godt liv i Tyskland

Hei igjen!

Det er jo ikke akkurat slik at Tyskland og Norge er som natt og dag. Det finnes nok mange land der ute som skiller seg langt mer fra Norge, både på det ene og andre området. Likevel, når man flytter utenlands for en periode, er det alltid noen ting å vende seg til når man skal stable en ny hverdag på beina. Derfor tenkte jeg å dele en liten liste med tips (basert på egne opplevelser) til hvordan man kan få hverdagen i Tyskland til å flyte så bra som mulig.

Språket: Det varierer veldig hvor gode tyskere er i engelsk. I mange av de såkalte “universitetsbyene”, som f.eks. Heidelberg, Freiburg. Konstanz osv., snakker mange godt engelsk, ganske enkelt fordi det er mange ikke-tyskere der. Ellers er det slik at den yngre generasjon snakker merkbart bedre engelsk enn den eldre generasjon. Likevel, man kan når som helst og hvor som helst komme i situasjoner der folk IKKE snakker engelsk.

Når man snakker tysk med fremmede, husk for Guds skyld på å være høflig i språket. Det blir ikke alltid tatt like godt i mot hvis man tiltaler fremmede med du/deg, i stedet for De/Dem, spesielt eldre mennesker reagerer på dette. Ganske uvant for en stakkars nordmann, men heldigvis noe man vender seg til.

Ofte skjønner man overhodet ingenting av det folk forsøker å si. Hovedårsaken til dette (spesielt i Stuttgart) er tyske dialekter, som kan være en fascinerende øvelse. I stedet for å nikke og smile (som rask blir avslørt), er det bedre å fortelle at du ikke er tysk, og å spørre pent om de kan snakke såkalt “Hochdeutsch” (les: den tysken man lærer på skolen i Norge). Da får man som oftest én av to følgende reaksjoner: Enten får du et oppgitt blikk, hvorpå vedkommende går sin vei. Eller vedkommende bryter ut i et stort smil, snakker saktere og tydeligere, og forteller deg “hvor utrolig god tysken din allerede har blitt”. Som oftest får man sistnevnte reaksjon, og da er det veldig hyggelig å skravle videre på tysk.

En siste ting: Ikke spør hvorfor tysk grammatikk er som den er. Det er den ingen som vet.

Fortell høyt og tydelig at du er norsk: Dette er faktisk et ganske godt tips. Mange tyskere (spesielt de eldre) elsker Norge og Skandinavia, som de ser på som et slags paradis der oppe i nord. Å stå frem som nordmann er i seg selv en ice-breaker og noe tyskere ofte finner dypt fascinerende. Jeg har opplevd ved flere anledninger, som f.eks. med min egen nabo å bli sett på med helt nye øyne etter jeg fortalte at jeg kommer fra Norge.

Det tyske byråkratiet: Tysk byråkrati har ikke fått sitt noe dårlige rykte uten grunn. Selv hadde jeg mitt første ublide møte med tysk byråkrati da jeg skulle melde meg opp til språkkurs. Det er nemlig slik at ting ofte tar tid, og først etter en imponerende mengde papirarbeid. Vær forberedt på dette. Vær også forberedt på å måtte legitimere deg for den minste lille ting, det er derfor lurt å ha orden både i de tyske og de norske papirene. Bli heller ikke overrasket over å måtte gå i kryss mellom ulike byråkrater. Husk; det går alltid bra til slutt!

Ikke kom for sent: Tyskere er og blir punktlige. Dette er faktisk ikke en klisjé. Nettopp fordi de selv liker å være punktlige, kan de ofte gjøre et stort poeng ut av å henge ut mennesker som ikke har det samme behovet (alltid med et glimt i øyet, selvsagt). Selv har jeg en lei tendens til å komme for sent. noe jeg ikke overraskende får høre ganske ofte.

Fiks praktiske ting raskt: Hverdagen blir mye enklere om man fikser enkelte praktiske ting relativt raskt. De to viktigste tingene (etter min mening) om man skal være i Tyskland en stund er å åpne en bankkonto og skaffe seg tysk telefonnummer. Med tanke på bankkort kan man dessverre ikke forvente at VISA eller MasterCard hjemmefra fungerer overalt, det er derfor ingen ulempe å ha et tysk bankkort. Det kan selvsagt være en del byråkrati i forbindelse med å åpne en bankkonto. Min strategi var å ta med meg min tyske sjef i banken, smile pent og ved hjelp av mangel på verbalt språk gi tydelig uttrykk for at jeg egentlig ikke forstod noe som helst. Et pent smil kan få deg lenger enn du aner. Et tysk SIM-kort og telefonnummer er heller ingen ulempe, da det er relativt billig å ringe/sende SMS. Jeg anbefaler f.eks. Telecom eller Congstar, som er billige og ålreite operatører.

Generelt-kategori: Til slutt en del kjappe hverdagstips for å unngå kleine og ubehagelige situasjoner, eller for å oppsøke hyggelig situasjoner:

– Ikke ta av deg skoene når du går inn i andres leiligheter (dette synes de er veldig rart).

– IKKE snik i køer, spesielt ikke i ettermiddags-rushet. Da kan det oppstå smått upene situasjoner.

– Pakk sammen matvarene i en rasende fart når du er ute og handler, da stedet hvor varene sendes etter scanning er klaustrofobisk lite, og de butikkansatte ofte har veldig dårlig tid. Om du ikke pakker raskt sammen, reagerer som oftest kassadamen/mannen med et oppgitt blikk og ved å kaste neste kundes varer over dine egne.

– Om tysken din er i ferd med å bli ganske god, legg inn språkfeil med vitende vilje, da mange tyskere synes dette er veldig sjarmerende (spesielt om du kommer fra Norge). Om tysken din ikke er i ferd med å bli god, kommer akkurat dette punktet relativt greit av seg selv.

– Om du søker menneskelig kontakt, gå til et offentlig sted og se fullstendig lost ut. Før du aner ordet av det, har en innfødt kommet deg til unnsetning og praten er i gang.

– Oppsøk et bakeri minst to ganger om dagen, da tyske bakevarer er fantastisk gode, og ikke minst gunstige. Over tid er det selvsagt en fordel om dette følges opp med en treningstur nå og da.

– Sist men ikke minst: Nyt hver eneste dag!

 

Petter

Categories: Petter, Stuttgart | Tags: , | Leave a comment

Dra på utveksling til Roma! Verdens forhenværende navle.

Ifølge seniorkonsulenten ved ISV er jeg den første statsviteren som benytter seg av avtalen i Roma. Det blir derfor min oppgave å overbevise framtidige utvekslingsstudenter om å ta med seg Erasmus- stipendet til den evige stad. Her følger en liten reklame:

Etter to uker ved LUISS er jeg overbevist om at Roma er et av de bedre stedene å være på utveksling. Første dag ble vi overlesset med informasjon, noe som vanligvis er mangelvare i dette landet. Deretter arrangerte Erasmus- organisasjonen ved universitetet en heidundrendes fadderuke, med fester og utflukter i og rundt byen. Det er derfor ikke noe problem å komme ned hit alene; etter en uke marinert med billig vin og voldsomt italiensk engasjement er det umulig å ikke bli godt kjent med andre. Ellers arrangeres det turer til karnevalet i Venezia i Februar, og en rekke utflukter rundt i Italia utover våren for Erasmus- studenter.

LUISS er et privat universitet der du kan studere jus, statsvitenskap, økonomi og business. Som Erasmus- student kan du ta emner innenfor alle fagfeltene, så lenge du har bakgrunn nok til å mestre kurset. De fleste statsvitenskapsemnene her er tverrfaglige, noe som er en fin avveksling fra Oslo, der vi kun har tverrfaglige grader med vanlige fag.

Det er mer enn nok fag på engelsk, og et særlig godt utvalg for deg som er interessert i politisk økonomi eller politisk filosofi. Selv tar jeg blant annet et fag som heter Behavioural Economics, som presenterer meg for grunnleggende adferdsøkonomi fra Tversky og Kahneman. Jeg ser for meg at deres revolusjonerende teorier om menneskelig beslutningsadferd kommer på pensum i STV1000 høstsemesteret 2030.

LUISS er ansett som et av de aller beste universitetene i Italia for samfunnsvitenskap, jus og business, og det er en viss høytidelighet over campus. Det hindrer likevel ikke Italias framtidige politiske og økonomiske elite i å småskravle i timene, samt gå ut midt i forelesningen for å hente seg en kaffe. I tillegg har ingen dårlig tid, aller minst foreleserne, som ofte kommer 10- 15 minutter for sent med den største selvfølgelighet. Fordelen er vel at du slipper å stresse om morgenen. Ellers er pensum svært billig her. Det er bare å gå på bakrommet til tobakksbutikken utenfor LUISS, så får du pensum til 8 Euro.

Det er ikke mange andre nordmenn her, noe som er en fordel hvis du ønsker en opplevelse litt nærmere ”the spanish apartment” enn ”sällskapsresan”, men hey, smaken er som baken.

Og så er det jo byen. Den er er ikke så verst. Det er i det hele tatt ganske luksus å få betalt for å bo i Roma et halvt år.

 

Categories: Arne, Roma | Leave a comment

Oppdatering fra Washington DC

Hei alle sammen!

Her kommer en oppdatering fra Washington DC. Jeg har vært her i 7 uker allerede. Tida går helt vilt fort! Husker som om det var i går at jeg brukte 40 timer fra å komme meg fra Porsgrunn til Washington DC. En reise som inkluderte både overnatting på flyplassen i Boston og billetter på først klasse fra New York til Washington DC. Vel fremme i DC gikk de første timene, og dagene til orientering og mingling med andre internasjonale studenter. De første dagene i DC var værmessig en virkelig frisk norsk vinterdag, med -15 og vind, noe som resulterte i at disse mingle arrangementene ikke var så alt for godt besøkt. Ved håndsopprekning fant vi ut at omtrent halvparten av menneskene i rommet var nordmenn. På hele programmet totalt er vi 21 nordmenn, men i klassen min er vi kun 3.

Så jeg nevnte klassen min. Du lurer kanskje på hva jeg gjør her borte? Vel, jeg har tatt turen over til USA og American University i Washington D.C. Her deltar jeg i et program som kalles «Washington Semester Program». Programmet går ut på at man har skole tre dager i uka og et internship to dager i uka. Jeg deltar i Foreign Policy programmet. I dette programmet dykker man rett inn i kjernen i ulike lands historie og nåværende situasjon. Hver uke er det et nytt land på timeplanen. Så langt har vi vært innom Russland, Tyrkia, Iran og Afghanistan for å nevne noen. Skoledagene er ofte lange og med tett program. En av skoledagene går til bakgrunnsinformasjon, mens resten av dagene tilbringes på ulike arrangementer og private møter. I dette inngår alt fra forholdsvis store konferanser med ledene forskere til folk fra tenketanker eller folk som er ansatt i amerikansk utenrikstjeneste. Jeg vil si arbeidsmengden her er en del heftigere enn hjemme på Blindern, men utbytte er supert!

Slenger med et bilde av klassen min. Bildet er tatt etter et foredrag hos US Institute of Peace

1798452_10153876024120096_1985450379_n

De dagene vi ikke er på skolen har vi som nevnt et internship. Jeg er intern hos Norwegian-American chamber of Commerce. Oppgavene mine inkluderer blant annet research, reklame, intervjuer og organisering av arrangementer. Før jeg dro ned var jeg veldig nervøs for å ikke få et internship, men jeg endte faktisk med å måtte takke nei til to. Det å få seg et internship her var faktisk overraskende lett. Så og si alle bedrifter og organisasjoner har internship tilgjengelig så mye handler om å finne et som passer for deg.

Livet her bort består skremmende mye av skole, men jeg prøver å ta meg selv i nakken og oppleve ting. Er man først i DC så må man jo så klart se det hvite hus (som for så vidt er ganske lite og nesten litt skuffende), the capitol og Lincoln memorial – og alle de andre memorialene!

1609994_10153890262665096_1610515334_n

Den først helga vi var her arrangerte skolen «amazing race». Vi fikk masse oppgaver vi skulle løse rundt i Washington DC på tid. Oppgavene varierte fra å ta bilder på ulike steder, til å skaffe et pølsebrød og samle inn businesskort fra fremmede. Laget mitt besto av fire nordmenn og fire amerikanere. Vi var også så heldige (les ekstremt dyktige) at vi kom på tredje plass. Premien var middag og underholdning på den slovenske ambassaden!

1. februar starter det kinesiske nyåret. Dette ble feiret med en parade i Chinatown. Jeg tok turen med en gjeng fra klassen. Etter på ble det så klart en tur på kinaresturant. Dette var for øvrig samme dag som SuperBowl. SuperBowl så jeg på en sportspub sammen med de andre nordmennene. Vi skjønte ingenting, men drakk øl og følte oss som amerikanere.

970659_10153830852020096_2083147594_n

På fredag var vi en gjeng på Kings of Leon konsert. Vi hadde skaffet oss svært billige billetter nærmest på bakerste rad, men kvelden ble tilbrakt foran scenen ettersom vi plutselig ble tilbudt gratisbilletter til først rad.

75984_10153889924820096_52904760_n

Washington DC har mye å by på og ikke minst, mye gratis! Det finnes mange gratis museum og ikke minst så har de en stor gratis dyrehage. Forrige helg var det super fint vær så jeg og min amerikanske rommie Jenn tilbrakte hele dagen i dyreparken. Vi fant disse søte hattene vi så klart måtte prøve!

1932759_10153889928530096_767375531_o

Som studenter flest blir det gjerne en fest eller tur på byen i helgene! Ellers er en basketballkamp med skolens lag, som for tiden ligger på andre plass (GO AU EAGLES!) og en tur til superkoselige Georgetown noe alle bør få med seg.

1796681_10153851534875096_695696640_n

Hilsen fra Tina i Washington DC som ikke skal vente 7 uker til hun blogger neste gang

Categories: Tina, Washington D.C. | Tags: , | Leave a comment

Myteknuser: Colombia

Hola chicos!

Kamilla her, på utveksling i den råkule byen Medellin, Colombia. Dette innlegget er ment for deg som tror det er for farlig å reise på utveksling utenfor Europa, og for deg som tror at du må være flytende i språk før avreise. Jeg kom alene til Colombia med tre godt innøvde setninger på spansk i bagasjen, og nå har jeg sannelig overlevd seks uker i dette inspirerende og interessante landet.

Her i Colombia studerer jeg spansk fire timer hver dag på det private universitetet EAFIT i millionbyen Medellin – Colombias neste største by. For bare ti år siden var denne byen kjent for å være en av verdens aller farligste, med borgerkrigsligende tilstander på grunn av den heftige narkotika handelen. I dag kan jeg si at jeg føler meg trygg (nesten) hele tiden, og at denne byen er metropol og en by for fremtiden. Her finner du alt fra skyskrapere og kjøpesentre med all verdens eksklusive merker, toppmoderne museer og parker, mat fra alle verdenshjørner, et deilig klima (byen kalles “The City of Eternal Spring”) og et av de mest gjestfrie folkeslagene jeg noen gang har møtt. Med andre ord; det er et veldig godt grunnlag for å finne seg godt til rette her.

Er ikke Colombia farlig? Vel, jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk spurte meg om dette før jeg forlot Norge. Jeg tenker som så at om man tar visse forhåndsregler her – som i alle andre land – går det veldig bra. For eksempel går jeg ikke alene rundt etter at det blir mørkt (men det liker jeg egentlig ikke å gjøre i Oslo heller), jeg flasher ikke iPad og Mac langs gatene i downtown (men igjen, det gjør jeg heller ikke i Oslo), og jeg drar ikke ut på byen alene (tror jeg aldri har gjort dette i Oslo, nei). Nå har jeg vært i Colombia i seks uker, og på reisefot i 10, og det har gått utrolig bra med meg hele veien. Jeg er blond i håret, har blå øyne og ser veldig norsk ut, men det eneste “skumle” jeg opplever her, er litt unøsket oppmerksomhet fra slibrige mannfolk, men igjen – dette kan man jo oppleve over hele verden.

Sånn jeg ser det har det colombianske turistkontoret meget rett, når de hevder at den eneste faren ved å reise til Colombia, er at du aldri ønsker å forlate det. Jeg har bodd i Brasil, Indonesia og USA før jeg kom hit, men jeg kan med hånden på hjertet si at dette er det kuleste stedet jeg har opplevd hittil.

Selvsagt var det tøft da jeg landet på flyplassen i Medellin sent fredag kveld for seks uker siden. Jeg hadde en full ryggsekk etter en måneds backpacking på diverse øyer i Karibia, Lonely Planets guide til Colombia og et telefonnummer til en colombianer som skulle hente meg på flyplassen. Første natten i leiligheten til en venn av en venn var jeg smålig irritert på meg selv for at jeg hadde bestemt meg for å dra sååå langt bort og helt alene, den første dagen i kantinen på skolen da jeg stod i kø i 25 minutter for å kjøpe lunsj for så å innse at de ikke aksepterer mitt norske bankkort var jeg irritert for at jeg ikke forstod skiltet på spansk over kassen som informerte meg om nettopp dette, og forrige torsdag var jeg sint på colombiansk byråkrati for at de brukte en måned på å registrere studentvisumet mitt. Men så har jeg opplevd å stå på det høyeste punktet i hovedstaden Bogota og speide ut over den største millionbyen jeg noen har sett, spist bandeja paisa (lokal matrett) som smelter på tunga med colombianere som gladelig deler sine meninger og kunnskap meg deg, vært vitne til den heftigste reggeaton-dansingen jeg noen sinne har sett på en av Medellins mange nattklubber, opplevd gleden da jeg for første gang mottok en e-post på spansk og faktisk forstod innholdet, kjent på mestringsfølelsen når jeg hver kveld legger meg i senga i leiligheten jeg deler med tre andre internasjonale studenter og faktisk kan konkludere med at dette var en bra dag – dette også. Jeg kom helt alene, uten noen bekjente og uten språkkunnskapen til å klare det, men i dag kan jeg smile for meg selv og føle meg som tidenes superwoman.

De første seks ukene her i Colombia har fylt av opp- og nedturer, men jeg har ikke angret et eneste gang på å at jeg tok et utradisjonelt valg. Jeg ville ha eventyr, noe annerledes og unikt – og det har jeg jammen meg fått i bøtter og spann.

Jeg gleder meg til å dele flere av opplevelsene mine med dere. Hvis DU lurer på noe angående utveksling til Sør-Amerika, ikke nøl med å ta kontakt.

Hablamos pronto

 

Categories: Kamilla, Medellin | Leave a comment

Create a free website or blog at WordPress.com.

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.